Vigdis Fjellheim

Dette blir bare noen få ord fra Mallorca.. Visningsrommet USF, Bergen 2007

Dette blir bare noen få ord fra Mallorca…

Visningsrommet USF, 15.juli – 26. august, Bergen

Med utstillingen ”Dette blir bare noen få ord fra Mallorca” ble trilogien basert på charterturisme og reiseminner avsluttet. I sommermånedene 2007 ble Visningsrommet USFs 181 kvm forvandlet til et tredimensjonalt postkort, med veggmalerier fra gulv til tak, mosaikk laget av fargesprakende voksduker på gulvet, store palmer og metervis med juletrebelysning. Motivene fra veggmaleriene var alle fotografier vi selv hadde tatt på (charter)reiser, i tillegg til postkort fra Syden funnet hos ulike brukthandlere. Også i denne utstillingen fråtset vi i en frodig estetikk der vi utforsket samspillet mellom det to – og tredimensjonale, og en rommelig bearbeidelse av maleriet.

Tematisk berørte også denne utstillingen lengselen etter den autentiske reiseopplevelse og de unike ferieminnene, som vi med visuelle grep generaliserte og definerte som kollektive reiseminner (det ligger i charterturismens natur at det verken er rom for det autentisk eller unike). Vi satte fokus på turisten, den reisende, og enhver turists viktigste rekvisitt; fotografiapparatet. Mer viktig enn å faktisk være der, er det å inneha beviset for at man har vært der og å bringe beviset med seg hjem. Vi valgte å vise turisten som dokumenterer og blir dokumentert og valgte bevisst å utelate severdighet og situasjon.

I denne utstillingen stod også teksten helt sentralt. Vi tok for oss postkort og postkorttekstens gehalt, funksjon og hvordan den kan speile holdninger og stemning. Postkortet er en representasjon i vid betydning, det forteller noe om avsenderen, avsenderens forestilling av mottakeren og den til enhver tid rådende oppfatning av hvordan et postkort bør utformes. Vi valgte de mest typiske og banale utdrag fra postkorttekster som vi ved å blåse dem opp og male dem i gigantiske proporsjoner, fikk funksjonen som allmenngyldige sannheter for turisten som sådan.

Utstillingen var stedsspesifikk og utnyttet Visningsrommets karakter og beliggenhet til fulle. Bergen oversvømmes av turister om sommeren. Denne utstillingen var åpen hele tiden og de kunne de gå rett inn i den og bli en del av installasjonen. Rent visuelt var den eksotiske, maksimalistiske, frodige og vulgariserte estetikken formspråket også i denne utstillingen. Alle rekvisitter og tekster var autentiske akkurat som den besøkende turist som fant veien til utstillingen.