The Chosen

The Chosen, 2003, 2008

De Utvalgte, 2003, 2008

 

De Utvalgte

 

Utgangspunktet for prosjektet er et funn og innkjøp av klassebilder fra begynnelsen til midten av 1900-tallet. De ble funnet på markedet på Boxhagener platz i Berlin i juni 2003.

Etter å ha studert og betraktet hvert enkelt bilde grundig har jeg, ut fra ulike kriterier, valgt ut en person fra hvert bilde. Videre har jeg laget en foreløpig beskrivelse av hvorfor akkurat denne ble den utvalgte. Det er i utgangspunktet et tilfeldig utvalg bilder som ikke innfrir noen krav om representativitet. Utvelgelse av én spesifikk person fra hvert bilde gjøres på bakgrunn av min subjektive vurdering. Hvem er det som skiller seg mest ut fra massen, som gjør at man titter litt ekstra, som pirrer nysgjerrigheten mest, som gir sterkest assosiasjoner til noe annet?

Hvert bilde har en ny sammensetning av elever og dermed et sett nye begrunnelser for utvelgelse. Spesielt på de eldste bildene er mange av ansiktene uklare, nesten utvisket. Enkelte av de utvalgte kan derimot virke veldig intense fordi de rent fotografisk er krystallklare, noe som tyder på at de har klart å sitte fullstendig i ro den tiden fotograferingen tar.

Hvorfor henger man seg opp i ett ansikt og finnes det noen likhetstrekk ved de utvalgte? Når man velger ut én fra en masse så melder det seg et behov for å vite mer om denne, -til å kjenne den utvalgtes historie. Når én fra hver av flere masser velges ut så melder det seg et behov for å vite hva som binder disse utvalgte og deres historier sammen.

Jeg har fysisk sammenstilt alle de utvalgte til ett nytt klassebilde ved å plassere figurene til en scene for ny fotografering. Dette har i siste instans blitt til et maleri med en samlet klasse bestående av de utvalgte. Bildet er 180×110 cm.(2003)

Dette samme materialet var utgangspunktet for en serie tegninger flere år senere(2008.) Da dekonstruerte jeg hvert klassebilde til grupper av enkeltstående portretter som jeg klassifiserte etter ansiktsuttrykk. Jeg laget deretter nye klasse bestående av eksempelvis bare Hovne eller bare Vantro. Disse dannet også utgangspunktet for prosjektet Klassifiseringer.

 

 

Klassebildebeskrivelser:

Bilde 1: Jenteklasse, 6. klasse barneskolen. 52 jenter oppstilt i fire rader. Hun står som nr tolv fra venstre på andre rekke. Den utvalgte har en klarhet i uttrykket som nesten er skremmende, hun ser voksen, innsiktsfull og alvorlig ut. Hun er kledd som en dame mer enn som en jente, tilknappet og med en brosje i halsen, håret stramt dradd bakover. Hun innehar et lyst og sylskarpt blikk som ser rett på eller gjennom deg. Hun ble umiddelbart utvalgt, og da først og fremst med hensyn til at hun fremstår som en liten voksen sammen med sjetteklassejenter forøvrig. Hun oser kyskhet og streng oppdragelse muligens i et rikere, religiøst hjem.

 

Bilde 2: Erinnerung an das Schuljahr 1890, 39 Gem.-Sch. 52 elever fordelt på seks rekker. Jenteklasse med mannlig lærer (med mye men velfrisert skjegg og selvhøytidlighet.) Bildet hadde mange potensielle utvalgte men valget ble allikevel enkelt. Hun sitter som nummer fire på andre rekke fra venstre. Hun har et sykelig utseende, hun kan nesten se ut som resultat av innavl. Hun har store trøtte øyne i mørke øyehuler. Hun gjør en merkelig grimase med munnen, en bevegelse som viser hun har bestemt seg for noe og nekter å gi seg. Jeg vil tro hun er sta, kompromissløs og egen til det irriterende. Kan nok lett utvikle seg som et hespetre i voksen alder. Skiller seg ut fra de andre jentene ikke bare ved hardheten i blikket men også ved ytre karakteristika som ufliddheten, det bustete håret og de enkle, tilsynelatende mer fattigslige klærne. Hun er også den eneste av dem som kan ha et litt ubestemmelig kjønn. Der mange av de andre ansiktene viser usikkerhet og i noen tilfeller nærmest fortvilelse, sitter min utpekte med et kjølig og uredd blikk. Hun har en uinteressert observerende mine, og også noe som, skremmende nok, kan minne om et kynisk blikk på fotografen.

 

Bilde 3: 191. G. Sch. III M. Jenteklasse med 41 elever i fem rekker med en lærer som svakt kan minne om en yngre og litt mer pløsete Knut Hamsun. Min utvalgte sitter som nr to fra venstre på rekke to. I tillegg til tre andre elever er hun den eneste som ikke ser rett i kamera men på et punkt litt til venstre for det. Hun sitter med en ekstremt stiv og beklemt stilling, man kan se at hendene hennes presses hardt mot sidene som om hun stod i givakt. Hun har noe torskelignende over ansiktet, muligens på grunn av underbittet. Hun har lyse øyne og ser ut som hun kjeder seg. Det er kontrasten mellom den stramme holdningen og det resignerte ansiktsuttrykket som gjør at jeg umiddelbart måtte velge ut henne.

 

Bilde 4: 288 G. Sch. 6. Ren gutteklasse med to mannlige lærere på hver sin side. 49 elever i seks rader. Læreren på høyre side, den eldste, har mye skjegg og mage og ser godslig og godlynt ut. Den andre yngre læreren ser ut som han mer enn gjerne misbruker spanskrøret sitt. Min utvalgte sitter som nr to fra venstre, ved siden av den stående sadistiske læreren, på rad tre. Han skiller seg umiddelbart ut, man vil nesten ikke tro at han er i samme sjikt som de andre, for han er utrolig stor for alderen og har et ualminnelig stort hode, også i generell målestokk. Hans hode er større enn lærerens. Han ser rett og slett ut som en frik, ett utskudd. Han gir nærmest sirkus- assosiasjoner. Han har store utstående ører og en fjollete diger sløyfe rundt halsen. Skillen er mot venstre og munnen er halvt åpent som om han er i ferd med å si noe. Han sitter ved siden av en annen gutt av langt mer normal størrelse men som allikevel er en av de minste i klassen. Han har et lite og bredt ansikt og et hode uten hår. Han kan minne om Lars Saaby Christensens Herman. Sammen utgjør de et komisk par. Det er også uvanlig mange, jeg teller fem stykker, som i varierende grad skjeler i klassen. Min utvalgte ser, på tross av at han egentlig er et klassisk mobbeoffer, ut som en selvsikker fyr. Om ikke det mildt hovne blikket er en form for forsvarsmekanisme så klart.

 

Bilde 5: Gutteklasse på førti stykker fordelt på fire rekker. Mannlig lærer stående på venstre side. Min utvalgte sitter som nr ni fra venstre, inkludert læreren, på første rad. De fleste ansiktene er mer eller mindre uklare på bildet, de fleste har ikke klart å stå eller sitte fullstendig i ro den tiden det tar og ta fotografiet. Det kan man kanskje heller ikke forvente av gutter i åtte – niårsalderen. Dermed skiller min utvalgte seg ut ved første øyekast fordi han er helt krystallklar. Han sitter litt framskjøvet på stolen, i stor kontrast til de to på hver sin side som har sunket sammen i kjedsommelighet. Han har hendene pent foldet i fanget. Han har et gravalvor man vanligvis ikke tillegger så små barn. (Men kommer plutselig på han som på bar for noen måneder siden sa at han prøvde å ta sitt eget liv da han var ni.) Han har tynne, stramme lepper og høye kinnben. Eller muligens er han bare innhult i kinnene. Man får følelsen av at han ikke får nok næring, – han ser litt uttørket ut på et vis. Han har en bekymret rynke over høyre øye og det er et tydelig uttrykk av håpløshet i blikket hans.

 

Bilde 6: Kl. VI b. 61 smågutter i seks rekker. Ingen lærer på bildet. Min utvalgte sitter som nr. fem på rekke fire. Han skiller seg umiddelbart ut ved sin sentrale posisjon omtrent midt i bildet, men først og fremst fordi han lyser opp, faktisk virker han nærmest selvlysende. Han sitter som en slags Kristus -figur med sitt lidende uskyldsrene og bekymringsfulle ansiktsuttrykk. Han har på seg hvit genser i motsetning til alle de andre guttene. Han ser nærmest påtatt troskyldig og selvoppofrende ut.

 

Bilde 7: Gutteklasse med 43 elever i fire rekker. Den brede læreren sitter sentralt i nederste rekke med en komisk positur. Armene er for korte for den store kroppen hans og virker klønete i mislykket forsøk på og krysses. Et bilde der letingen etter den utvalgte var atskillelig vanskeligere enn vanlig. Det står mellom hele fem forskjellige men han det ble, nr. seks fra høyre på første rekke, ble utpekt på gjenkjennelsesgrunnlag fra min egen skoletid. Han minner sterkt om en jente, til og med en slags venninne, som jeg gikk i femårsklubb og førskolen med og som jeg egentlig, inntil jeg så bilde 7, bare hadde en vag fornemmelse av. Furtenheten og staheten som står skrevet klart i ansiktet hans er nesten ikke til å skille fra Rikkes. Tror egentlig jeg aldri var helt trygg på Rikke. Han ser i tillegg beklemt og utilpass ut ved å sitte ved siden av den digre brakaren.

 

Bilde 8: 44 jenter fordelt på fem rekker og med skolemesteren, et typisk eksemplar av en akademikertype forøvrig, -mager med høyt hårfeste, bart og briller, stående på venstre side. Tidlig i trettiåra. Min utvalgte står som nr. sju fra venstre (iberegnet læreren) på rekke tre. Da blikket sakte betraktet bilde åtte så stoppet det med ett kuldegys på min utvalgte og valget var gjort. Hun har musefletter med store hvite sløyfer og midtskill og en sukkersøt bluse med mørk sløyfe øverst i halsen, akkurat som mange av de andre jentene. Ansiktet hennes ligner et normalt pikeansikt men det er uttrykket hennes som gir grøsninger og assosiasjoner til for eksempel jenta i The exorsist eller tvillingene i The shining. Faktisk et helt spekter av barn som figurerer i skrekkfilmer der skrekkmomentet er det uventede ved at noe tilsynelatende uskyldig plutselig opptrer med kalkulerende kynisme og følelsesløshet. Hun har senket hodet ørlite nedover men blikket hennes ser direkte på oss. Hun har et svakt smil om munnen, men man tror ikke på at det finnes noen gode hensikter bak det. Det virker som hun har gjort et bevisst forsøk på å virke kokett og bluferdig men mislykkes sterkt, – det oser ondskap av hele jenta.

 

Bilde 9: 148 Gem. Sch. V III. Jenteklasse med 52 elever i seks rader, læreren stående til venstre for klassen. Min utvalgte står som nr. seks, med læreren, på rad fire. Hun utmerker seg med det mest miserable ansiktsuttrykket av dem alle. Hun minner mest om en gammel kone som er bitter og lei av å leve. Hun får meg også til å tenke på en drukna katt. Tror det er litt på grunn av sløyfene hennes som henger som tynne strimer over hodet og så vidt nedover ansiktet hennes, og den lett framskutte holdningen som får det til å virke som hun fryser eller hutrer. Hun ser ut som hun spør fotografen eller de som måtte se bildet i etterkant om det virkelig skal være sånn. Om det virkelig skal være så elendig. Hun er nærmest irriterende i sitt veslevoksne gravalvor.

 

Bilde 10: Kl. III a 1919. Gutteklasse med 52 elever i fem rekker. Den nederste består av to sittende gutter med armene i kryss og skiltet som angir år og klasse mellom seg, og to gutter liggende anstrengt men liksom henslengt, på hver sin side i pinupaktige positurer. Alt tilsynelatende for å lage en symmetri og bygge fundamentet for læreren som sitter og troner i midten på første rad. Mange av guttene sitter med armene i kryss som læreren og ser alvorlig inn i kamera. Muligens er han et stort forbilde. Ved første øyekast kan han se ut som en streng og myndig mann, men ser man nærmere på ansiktsuttrykket har han et ørlite smil om munnen og et varmt blikk. Tror han er en sympatisk og rettferdig lærer. Min utvalgte sitter som nr. fire fra høyre på rekke to, altså den første rekka med gutter som sitter på stoler. Han er litt høyere enn de andre og sitter i lys dress med kortbukser, og har hendene foldet i fanget. Det er et bilde der det ser ut som de fleste ser ut til å tilstrebe en barsk og morsk mine, men ingen lykkes så godt som min utvalgte. Han har markerte, rette og mørke øyebryn og er så alvorstynget at det nærmer seg det komiske. Han har, i tillegg til det mørke blikket, et stort område mellom nese og munn og relativt store ører, hvilket gir meg tydelige gorilla- assosiasjoner.

 

Bilde 11: 2 M. 1919. Jenteklasse med 44 elever i fire rekker med lærerinnen med de store hendene stående på høyre side. Min utvalgte sitter som nr. ni fra venstre på første rekke. Det er et klassebilde der de fleste ser relativt fornøyde ut. Det finnes antydninger til smil om munnen på mange. I så måte skiller min utvalgte seg ut med sitt skremte oppsyn. Hun ser regelrett redd ut og uttrykker alvorlig bekymring. Det første som slo meg var at her sitter en kua person. Selv om skuldrene er anspente har hun en sigen holdning. Forskjellen på størrelsen til jentene er stor og min utvalgte er en av de minste. Beina hennes henger hjelpeløse ned fra stolen uten berøring med bakken.

 

Bilde 12: Gutteklasse på 46 i fire rekker, og en lærer med oppadgående, stive barter. Min utvalgte står som nr. ni fra venstre på tredje rekke. Mange av guttene har alliert seg to og to eller tre og tre for å gjøre et nummer ut av fotograferingssituasjonen. Med påtatt oppstilthet og barske miner holder de for eksempel hånda kameratslig rundt hverandre på en ”mandig” måte. De leker voksne og morer seg med det. Min utvalgte ser derimot ikke til å more seg videre, og med hodet litt på skakke og et inntrengende blikk, skiller han seg ut ved det ekte alvoret. Han har de største og mest utstående ørene i klassen og bærer, i likhet med nøyaktig halvparten av guttene, matrosdress.

 

Bilde 13: Gutteklasse på 37 elever. Bildet er tatt inne i klasserommet og de sitter parvis i fem rekker ved pultene sine. 11 av dem, inkludert læreren, står derimot bakerst. Min utvalgte sitter helt til høyre på rad fire. Lyset kommer inn fra vinduene på høyre side noe som gir ansiktet en klar mørk og en lys side. Han har tydelige mørke øyebryn, der det venstre dras ørlite oppover og forsterker det ignorante og likegyldige blikket. Han har blondt bakovertrukket hår og en stram soldataktig holdning. Mystikken rundt det pene steinansiktet og den hovne minen gjør det lett å forestille seg han som en farlig kvinnebedårer eller hjerteløs bedriftssjef i framtida. Han ser på mange måter mer ”ferdig” ut enn de andre guttene og er derfor enklere å se for seg som voksen mann.

 

Bilde 14: Fotograf Richard Schneider Lichterfelde-W. 711. Blanda klasse med 40 elever deriblant 19 jenter, og en mannlig lærer. De sitter i klasserommet ved pultene sine. Fotografen har valgt et merkelig utsnitt av klassen. De som står og sitter i ytterkantene er dels kutta vekk og det er uforholdsmessig mye med av bakgrunnsveggen. Sentralt der henger et bilde som viser en kampscene der en hærfører til hvit hest og svart kappe, er i ferd med å jage bort fienden. Min utvalgte står helt til venstre som nummer tre nedenfra og har venstre arm ute av bildet. Hun står foran en stor kakkelovn. Håret er fletta og hun har en mørk stor sløyfe på hver side, mens kjolen er blendene hvit. Hun ser dels ut som en porselensdokke med det sukkersøte ansiktet og de lysende, vidåpne øynene og dels litt overjordisk og alveaktig ut. Med sin alvorlige mine og intense blikk virker hun mer uhåndgripelig enn resten av klassen.

 

Bilde 15: G. O. En klasse med 37 gutter og jenter, sittende ved pultene sine i fem rekker fordelt på tre rader. Lærerinnen står som en liten figur lengst bak i rommet. Fototeknisk sett er bildet dårlig. De som sitter til høyre ser ut som de blir dratt med kraft framover og mot høyre og en del av ansiktene ser derfor litt skeive og deformerte ut. I raden til venstre er belysningen så dårlig at man bare så vidt kan skimte omrisset av de fire elevene helt ytterst. Jentene har alle store sløyfer på hodet men ingen har en så gigantisk en som min utvalgte på midterste rad, rekke fire. Hun har også fått ansiktet sitt nesten utvisket av lys og bevegelse, så man sitter igjen med bildet av en noe dødningaktig maske med noe hvitt monstrøst på toppen.

 

Bilde 16: J. L. 12.10.25. Ren gutteklasse med 43 elever, der 27 av dem sitter ved pulter og de resterende står og henger bakerst i rommet. Læreren står i midten, mellom rad to og tre fra venstre, og har et litt desperat uttrykk i øynene som skuer mot høyre. Her har man beveget seg fra barneskolenivå, som på nesten alle av de andre bildene, til ungdomsskole, eller kanskje til og med videregående skole. Dette, samt bilde nr 22, (der den samme klassen er avbildet men i en annen setting), er bildet der man tydeligst kan forestille seg elevene som fullvoksne. Sammenligningen av de forskjellige guttene på de to ulike bildene gir større grunnlag for bestemmelse av deres egentlige karakter. Min utpekte sitter på pult to i midterste rekke lengst til venstre av de to som deler arbeidsplass. Han ser ut som en klassisk nerd, med tjukke briller, dress med slips og tennene på tørk. Han har noe faretruende våkent i blikket som får meg til å tro at han bærer på en hemmelighet bare han foreløpig vet om. Noe ved ham gir assosiasjoner til en ung utgave av den gale vitenskapsmannen, og han vet, at når tiden er inne, vil hans tanker revolusjonere vår eksisterende tankegang. Han virker selvsikker men inneslutta. Smart men ikke sosialt intelligent. Han tegner med andre ord et arketypisk bilde av geniet.

 

Bilde 17: L. Rechert, Photograph. Berlin N., Lortzing- Str. 33. Klasse med 51 barn i fire rekker. I tillegg finnes fem kvinner, tre stående og to sittende. De to som sitter har nonnedrakter og et lite barn hver på fanget. Variasjonen i alder må være fra ett til sju, åtte år. Klassen består av flest jenter men også noen gutter. De fleste av de minste barna har ikke klart å sitte i ro og to av dem er totalt utvisket. Som kompensasjon er det tegnet på svarte prikker som øyne i ettertid, hvilket gir dem et enda kunstigere og uhyggeligere utseende. For første gang så vil jeg velge ut ett par. De sitter som nr. ni og ti fra venstre på første rekke. Grunnen til valget av to i stedet for en er at de så tydelig hører sammen. De virker uatskillelige. Det er som å finne ett par i billedlotto. Jeg vil anta at det er en storesøster og en lillebror, eller muligens er det tilfeldig at de ligner hverandre og sitter som om de fysisk henger sammen. De sitter begge med krum rygg og hendene foldet i fanget og beina rett ut med føttene spredt ut til hver sin kant. Begge har store, stirrende øyne med markerte ringer under, og alvorlige, sammenknepne munner. De har begge det samme krusete håret. Uten at det har noe med alder å gjøre, ser hun mer oppvakt ut enn han. Han kan rett og slett se litt evneveik ut. Hun ser bekymra ut der han utrykker likegyldighet. Jeg tror de er foreldreløse og bor på skolen med nonnene som sine nye foresatte. De er dermed hverandres eneste familie og har et avhengighetsforhold som er så sterkt at jeg, bare ved å se på bildet, anså dem som en enhet og som en umulighet å skille.

 

Bilde 18: Richard Schneider Bln- Lichterfelde-W., Steglitzer Srasse 29. 712. Blanda klasse med 40 elever der alle, bortsett fra 13 stykker som står bak, sitter ved pultene sine med folda hender. De fleste av guttene har matrosdresser. Bildet er tatt av samme fotograf som på bilde fjorten og i noe som kan se ut som det samme klasserommet. Kakkelovnen står i det venstre hjørnet og veggen i bakgrunnen har de samme hvite vertikale listene med et bilde midt på. Det som skiller rommene fra hverandre er at dette bildet, som i form og tematikk er likt, ikke er det samme. Det er fortsatt en mann til hest med gevær sentralt plassert, men dette er ingen kampscene. Det virker som om det er malt som en fortsettelse av det andre, -rett etter at seieren er i boks og soldatene i ro kan ri hjemover. Jeg vil anta at alle klasserommene på skolen er til forveksling like og at de har kjøpt inn en serie bilder fra samme forhandler. Det som er merkelig er at også her står en hvitkledd litt alveaktig jente med en alvorlig mine, nøyaktig på samme plass som min utvalgte på bilde fjorten. Hun er forøvrig ikke den utpekte på dette. Min utvalgte sitter helt til høyre på rekke to. Han skiller seg ut ved å se mørkere ut enn de andre. Selv om bildekvaliteten og det gulnede papiret gjør det vanskelig å si det for sikkert finnes det en mulighet for at han kan ha utenlandsk opprinnelse. Fra hvor er det vanskelig å bestemme, kan hende fra Tyrkia, men at det i så fall er et særtilfelle i min bunke klassebilder, finnes det ingen tvil om. Han sitter med en stram holdning og hendene foldet foran seg. Han skjeler svakt og har et alvorlig uttrykk i ansiktet. Han virker oppvakt og dypt konsentrert.

 

Bilde 19: Gutteklasse på 42 elever med mannlig lærer stående bakerst med en del av guttene. Han har et fjernt blikk og nedadgående munn uten synlige lepper. Det ser ut på klærne og stilen forøvrig, at bildet kan være tatt engang tidlig på femtitallet. Dette er gutter som antageligvis husker krigen vagt og har fedre som har vært aktive soldater. Min utvalgte står på den nederste av de to rekkene med stående elever, som nr. fire fra venstre. Han er ikke lett å legge merke til der han står, for det første så langt bak og dels ved å være i en av de minste i klassen i utgangspunktet. Når jeg først ble klar over ham derimot, var han den utvalgte uten tvil. Alle elevene har noe typisk og nærmest karikert guttete over seg. De ser ut som prototyper på sunne, friske, rampete, lekne, livsbejaende, til tider veloppdragne og til tider fandenivoldske unge gutter. Min utvalgte derimot har noe veldig tandert og vart over seg. Han har et feminint ytre som kontrasterer med resten av klassen. Med sitt lille og utpreget pene ansikt ligner han langt mer på en jente, faktisk så mye at jeg blir i tvil om det faktisk er det. Jeg lurer på om det kan være en jente som av ulike grunner har måttet lure til seg en annen identitet og et annet kjønn for å komme unna en vanskelig situasjon, men slår det fra meg som hendelsesscenarioer som oftere tilhører fiksjonene enn virkeligheten.

 

Bilde 20: Jenteklasse med 45 elever fordelt parvis ved ti pulter, samt en rekke stående bak med lærerinnen imellom seg. Hun er en litt eldre kvinne med gullkors rundt halsen og hun ser ikke god ut. Hun ser skinnhellig ut. Smilet hennes er ikke ekte og øynene er kjølige. Bak henne, litt til høyre, er et bilde av rødhette i samtale med den store ulven. Jeg kan ikke la være å tenke at disse 45 små uskyldige jentene med fjollete sløyfer på hodet er potensielle rødhetter og lærerinnen ulven. Hun går muligens ikke av veien for å slå i guds navn. Min utvalgte sitter som nr. tre nedenfra på andre pult på høyre side. Hun er en av dem med det klareste blikket, og hun utstråler mer enn noe annet, både ved den krumme kroppsholdningen og utrykket i ansiktet, resignasjon. Det virker rett og slett som om hun har kjempet men nå har gitt opp. I tillegg ser hun lett bedende ut, som om hun vil men ikke kan eller tør å be om hjelp.

 

Bilde 21: Blanda klasse 32 elever. De er fotografert i skolegården og til forskjell fra de andre klassebildene er dette ett som viser litt liv og lek hos barna. Mange er i ferd med og å klappe og flere har rare grimaser i ansiktet. Halvparten sitter i en ring på bakken med ansiktet vendt mot oss og en person i midten. Den andre halvparten står i rekke bak de sittende. Noen prøver å smile så godt de kan men det blir seende kunstig og til tider hysterisk ut. Bildets midtpunkt, jenta i ringen, er min utvalgte. Hun er den som best har ”kontroll” på situasjonen som foto- objekt. Hun er ekstremt selvbevisst og mangler den lekenheten og barnligheten de andre har. Hun sitter veloppdragent og poserende som en pyntedokke med påklistret smil. Hun kunne vært tatt rett ut av en 50-talls reklamefilm der mor heller i melk på cornflakesen og den lille datteren med mørkt, blankt hår, blendahvit sløyfe og bluse med blonder og puffermer, smiler sitt mest sukkersøte smil til mor som hun er så glad i. Hun ser ut til å ha forberedt seg lenge til denne dagen. Hun oser stolthet over å være midtpunkt og jeg kan ikke se for meg at hun ville godtatt noen annen løsning. Hun skiller seg klart ut fra de andre ved bekledningen. Hun kan muligens komme fra et rikere hjem men jeg tror heller at hun har tatt på seg finstasen for anledningen. Hun kan kanskje ha en forfengelig mor som helst ser at hennes egen datter ser uklanderlig ut på skolebildet. Å ha en datter som skiller seg ut ved renhet, penhet, ynde og veloppdragenhet er et godt supplement og kompliment til henne selv og hennes egen forfengelighet. Det vil ikke forundre meg om hun kan være den type mamma som melder datteren sin på missekonkurranse for barn.

 

Bilde 22: J:L.12.10.25. Gutteklasse med 43 elever som også er avbildet på bilde seksten. Dette er fra fysikk- og kjemiklassen. Det står instrumenter, kolber og reagensrør som noen av elevene sitter eller står ved og later som de er beskjeftiget med til ære for fotografiet. Det er et muntert bilde. Helt bakerst til høyre står en av guttene med en trakt i munnen mens en av de andre heller en veske oppi. Jeg tror det er akkurat denne episoden læreren, som står foran til venstre i profil, oppdager. Han holder seg krampaktig fast i den forreste pulten og ser med bekymret mine på sin uregjerlige klasse. Han ser ut til å vurdere sterkt om han skal bryte inn i urolighetene, men jeg tror han er en relativt ny, ung og spak lærer som guttene har liten eller ingen respekt for. Dette bildet er det nærmeste jeg har kommet et bilde med handling og bevegelse, hvor de tilstivnede arrangementene ikke er så tydelige. Nettopp derfor blir guttene langt mer levende enn elevene på de foregående bildene, og plutselig virker det absurd at få eller ingen av disse lever i dag. Det er en tanke som blir hengende ved en stund. Jeg har valgt å bruke den samme utvalgte på dette bildet som på det foregående selv om han ikke så opplagt skiller seg ut her. Han står rett opp og ned langt bak men omtrent i midten av rommet uten å delta i noen av konstellasjonene rundt instrumentene. Han er utydelig, men likevel lett gjenkjennelig med sine tjukke briller og tennene på tørk. Jeg kan lett forestille meg hans ansikt ringet rundt med rød tusj i ettertid, mens foredragsholderen for eksempel sier at dette er den kjente tyske opphavsmannen til det som skulle komme til å revolusjonere vår bransje.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s