BLÅTT GRESS GRØNN HIMMEL, Sandfjæra barnehage, Malvik i Trøndelag

Blått gress, grønn himmel

 

Kunstprosjekt på Sandfjæra barnehage

Malvik kommune i Trøndelag, 2018

 

Veggmalerier i allrommet, barnehagens ”hjerte”.

 

Blått gress, grønn himmel

Barnet ser ting fra andre og flere synsvinkler og perspektiver enn en voksen. Et barn ligger oftere på ryggen og ser opp, henger i et klatrestativ eller krabber i fjæra etter skjell, fjær eller insekter. De utforsker daglig froske- og fugleperspektivet langt mer aktivt enn den voksne. En bekjent fortalte meg engang om en bekymringsmelding hun fikk fra skolen der sønnen hennes gikk. Han var seks år gammel. De var bekymret fordi han tegnet himmelen grønn og gresset blått.

Ved å skifte ståsted eller synsvinkel, stå på hodet eller ligge på ryggen i gresset, så vil verden se annerledes ut. Og oppleves rikere. Det at himmelen er grønn og gresset er blått vil gi mening.

Margreth Olins film Barndom følger barnehagebarna i en barnehage gjennom et år og innledes av dette utsagnet: Leken er barnets arbeid. Filmen viser lekens glede og egennytte, men også lekens funksjon i barnets liv.

I kunstprosjektet er jeg opptatt av å si noe om denne leken som er ledet av nysgjerrighet og innfall, den som ikke har noe bestemt mål, men som er noe i seg selv. Lek er læring. Når barn leker, styrer de leken med indre bilder. Når de blir store nok til å ta andre med i leken, må de være lyttende. De må ta hensyn til hverandre. Når barn skifter synsvinkel på denne måten så lærer de empati. Nysgjerrigheten og utforskertrangen som driver av leken er noe vi higer etter å oppnå resten av livet når vi omsider har blitt forsøkt avlært den.

Ved motivkretsen og fargebruken i veggmaleriet vil jeg forhåpentligvis inspirere og oppmuntre til undring, lek og fri fabulering og assosiering. Både motiver fra barnas nære omgivelser iblandet eksotiske elementer og ting som ikke ”passer helt inn” er innlemmet. Dette er min lek med visuelle elementer for å få en helhet til å gå opp. En av mine favorittsysler som barn var å ”lage natur”, -miniatyrlandskap i den virkelige naturen. Alt man finner kan ha betydning, det kan settes sammen med andre ting og gis ny betydning og perspektiv. Jeg har forsøkt å bruke noe av samme metode nå som da.

Alle farges av omgivelsene der man vokser opp, går i barnehage og på skole. Hommelvik, som ligger nært sjøen og med den lakseførende elva Homla rett ved, gjør nærheten til vannet, naturen og dyrelivet der essensiell for barna. I veggmaleriet er disse bærende elementer.

Ringene i vann danner en hovedbevegelse fra gulvet ved klatreveggen og videre oppover veggen, fortsetter på veggflaten til broa, før de avløses av et annet type stripemønster på veggflaten på trappa som fører ned til allrommet. Ringene kan henspille på det å kaste noe i vannet som lager ringer(fiskesprett) eller på avtrykk av fisk/ fugl som beveger seg på vannoverflaten. I mer overført betydning så viser ringvirkningene at det du gjør ett sted får konsekvenser et annet sted. ”Pålene” som finnes i ringene og speiles i ulike varianter, som overdimensjonerte bær på strå, dupper eller omvendte løvetenner, er inspirert av pålene som står igjen som rester av pirene i vika fra tidligere tider.

03-Bladet-2018-04-05-side-13