Papyrus

Kunstprosjekt på Gvarv skole i Midt-Telemark i samarbeid med Torunn Skjelland, 2022.

Malerier på 14 laserskårne MDF-plater montert på den 7 meter høye veggen i heltre til biblioteket på skolen.

PAPYRUS

Samarbeid med Torunn Skjelland

Kunstverket i biblioteket på Gvarv skole viser et enkeltstående verk på fondveggen sentralt plassert i rommet. Det står allikevel i tett sammenheng med verket Akantus som vi laget i 2020/2021, og som befinner seg på langveggene mellom klasserommene i tilknytning til sittegruppene mot biblioteket i begge etasjer.

I første del av kunstprosjektet lot vi akantusplanten og dens påvirkning på kultur og estetikk gjennom historien, gi oss et utgangspunkt som berørte både natur og kultur. I det nye prosjektet i biblioteket lar vi papyrusplanten innta samme type hovedrolle. Kunstverket i biblioteket har derfor fått tittelen Papyrus.

Ordet papyrus kommer fra gresk papyros . Gresk har også et annet ord for papyrus, nemlig byblos. Vi finner igjen ordet byblos i for eksempel bibliotek, bibel og bibliografi. Ordet papir stammer også fra papyros.

Papyrus er en sumpplante i starrfamilien som vanligvis vokser til 3-4 meters høyde. Den er historisk berømt som oldtidens papirplante. For omkring 6000 år siden ble planten, som Nilen var rik av,  tatt i bruk som skrivemateriale i oldtidens Egypt. Papiret ble laget ved å skjære plantestenglene i tynne strimler på langs av fibrene og kryssvis presse dem på hverandre uten tilføyd klebestoff, ettersom plantesaften er svært klebrig. Videre ble den preparert til lange, brede belter som ble rullet sammen. Manuskripter skrevet på denne type ruller blir også kalt papyrus.

Det ga mening for oss å gi planten som er opphavet til både ordet bibliotek og papir, en hovedrolle i kunstverket. Selv om skjerm har tatt over mye av bruken av papir i dag,  er det kvaliteter bøker har som aldri kan erstattes av en skjerm. Tenk bare på så mange av sansene som blir aktivert ved å lese/se i en bok, lyden av sidene når du blar, den fysiske tyngden av boken, visuelle inntrykk av omslag og illustrasjoner, og ikke minst fantasiens uendelige muligheter for å skape sine egne bilder.

Konsentrasjon, fokus og nysgjerrighet er både viktig for å lære nye ting men også for å være kreativ. De siste årene er det blitt mer snakk om verdien av ”deep reading”, en tilstand der man leser uten distraksjonene som den digitale hverdagen tilbyr til stadighet. Nefissa Naguib og Ståle Wig fra Sosialantropologisk institutt i Oslo, gjorde et forsøk med ”dyp lesning” der de forsøke å få studentene til å oppdage kunsten å gå seg bort i en bok. Inngangsspørsmålet var: Når var sist gang du leste en bok uten å sjekke mobilen? Forsøket gikk ut på å lese med mobilen ute av rekkevidde for en lengre periode. Resultatene var veldig gode. Studentene sa for eksempel at det var enklere å holde fokus etter den første timen og at den kollektive lesingen blant studentene, det at de gjorde det sammen og samtidig, ga større mulighet til å lykkes.

Kontekst og komposisjon

Biblioteket er et sted for å tilegne seg kunnskap, et sted for kommunikasjon og informasjonsflyt – og et sted å få ro og konsentrasjon. Det er også et sted som kan gi grobunn for drømmer, assossiasjoner og fantasier. I litteraturens og fortellingenes verden finnes det ingen grenser eller begrensinger. I bøkenes verden kan man reise bakover og fremover i tid og på kryss og tvers av jorden og universet.

Biblioteket er som et smykke i midten av skolebygget. Biblioteket med verket Papyrus på fondveggen kan være et orienteringspunkt i bygget, der elevene kan komme for å orientere seg og bli orientert.  

Komposisjonen av former/brikker malt på utskårne MDF-plater, danner en til dels symmetrisk helhet med små uregelmessigheter, og er løselig inspirert av bunadssølje og søm. Formene danner til sammen to akser, en horisontal og en vertikal, som kan peke ut retninger (verdenshjørner, himmelretninger eller årstider?)

Størrelsen på verket som helhet måler ca. 3 meter bredt og 4 meter langt, omtrent forventet høyde på en papyrusplante.

Motivkrets

Vi ønsker å lage et verk som ikke gir én låst lesning men som heller kan pirre nysgjerrighet og vitebegjær. Allikevel har vi våre egen begrunnede valg for formene og motivene.

Botanikk:

Papyrusplanten spiller som sagt en hovedrolle, og flere motiver viser utsnitt fra ulike billedfremstillinger av denne.

Bokstabler fra Timbuktu:

I midtpartiet av komposisjonen har vi har valg å bruke stillbilder fra filmen «The hidden treasures of Timbuktu». Timbuktu har Afrikas største samling av oldtidsbøker. På 1300 og 1400 tallet var byen et intellektuelt senter for filosofi, astronomi, matematikk, religion og poesi ­­– og hadde imponerende boksamlinger som utgjorde et av verdens største bibliotek. Fortsatt eksisterer hundre tusenvis av disse bokskattene, men er truet av både menneskelige og miljømessig ødeleggelser.

Hieroglyfer:

Hieroglyfer er billedskrifttegn brukt i det gamle Egypt og eksisterte som språk i over 3000 år. Hieroglyfene fremstilte vesener og ting som omgav de gamle egypterne i deres hverdag, som blant annet mennesker, dyr, planter, redskaper og andre gjenstander.

Former fra kontemporær bildekultur:

Bruken av piktogrammer eller hieroglyfer har på nytt inntatt vår skriftkultur gjennom utstrakt bruk av emojis. Vi har tatt med oss både formene til Wünderbaum og PacMan fra verket Akantus, og i tillegg tilført vår egen variant av eplet fra Apple- logoen.