Bufetat, akuttsenter for ungdom i Toppe, Bergen

Kunstprosjekt på Bufetat, akuttsenter for ungdom på Toppe i Bergen, 2019

Veggmalerier ved inngangsparti, i aktivitetssone med buldrevegger og på fondvegg i trappeløp.

STRIME

Veggmaleriene befinner seg på høyveggen i sonen med buldervegg, og på fondveggen i midten av trappeløpet opp fra inngangspartiet. Forhåpentligvis vil kunstprosjektet gi en visuell identitet til bygget og bidra med en opplevelse av noe optimistisk og løfterikt.

Ofte er det ikke de store men de små tingene som betyr noe for hvordan vi opplever hverdagene. Helt enkle ting kan gi blaff eller snev av noe som gjør at dagen kjennes lettere for en stund. Det kan være så enkelt som en lysstrime, en solflekk eller en refleksjon av sollys på en vegg.

Den ene delen av veggmaleriet vil bestå nettopp av dette, illusjonen av solflekker på vegg, malt som lyse abstrakte felt direkte på veggflatene. Det skaper et inntrykk av at det er sol utenfor og lager samtidig en ”ulogisk” romlighet som kan pirre nysgjerrigheten. På dette stedet, hvor vanskeligstilt ungdom skal oppholde seg i tunge perioder av livet, kan en påminnelse om at lysere dager kommer, både i konkret og overført betydning, virke oppløftende. I Bergen, med sine sjeldne soldager, oppleves det også som relevant å fremkalle ideen om lys der det ikke er lys.

Det andre motivet i komposisjonen er fuglelignende figurer plassert på ulike steder i svev eller i flyt over veggarealene. Utgangspunktet er biter av fuglemotiver som jeg har satt sammen til nye helhetlige collager. Bitene danner nye mulige arter som ikke eksisterer i virkeligheten. De kan oppfattes som underlige og egenartede, men også som dynamiske og livfulle. Jeg har ønsket å forsterke inntrykket av noe som er spenstig og kraftfullt, både gjennom motivvalg og ved fargebruk, i et rom der fysisk aktivitet står i sentrum.

De fleste har kanskje som barn lekt tegneleken der du tegner én del, bretter arket og lar en annen fortsette motivet uten å se det som allerede er tegnet. Ofte oppstår det overraskende fantasifulle motiver og figurer som kan minne om noe, men som allikevel forestiller noe man ikke har sett før. Tegningene kan ofte bli mer interessante når denne uforutsigbarheten er tilstede. ”Feilene” blir en del av kvaliteten.

På denne måten kan motivene i veggmaleriene si noe om verdien av å ikke passe inn i de ”riktige” eller ”normale” boksene. De kan si noe om originalitet og individualitet og om annerledeshet og utenforskap. Dersom man opplever å ikke passe inn noe sted, føler seg annerledes, utenfor eller alene, så er det viktig med aksept for at nettopp annerledeshet har en verdi i seg selv.

Jeg håper at veggmaleriet, med sine mer subtile abstrakte former som forestiller solflekker og som kontrasteres av fargesterke fantasifigurer, kan virke identitetsskapende for stedet og virke oppløftende og visuelt pirrende både for beboere, ansatte og besøkende. I tillegg håper jeg det kan invitere til refleksjoner rundt viktigheten av en fordomsfri, åpen og sjenerøs holdning til oss selv og dem vi omgir oss med.