Vigdis Fjellheim

Utstilling med Torunn Skjelland på Galleri Christinegaard, Bergen

13.02.2020 – 08.03.2020.

Hva skjer når to kunstnere bringer 52 malerier sammen til ett felles verk?

I nøyaktig ett år har Torunn Skjelland og jeg arbeidet med maleriene til utstillingen FEMTITO som vises på galleri Christinegaard i Bergen. Vi har laget 26 malerier hver i løpet av ett år i et gitt format til prosjektet. Først tre dager før utstillingen så vi hverandres malerier for første gang. De 52 maleriene utgjør brikkene som nå dannet ett verk og én helhetlig utstilling.

Fotografi: Pål Hoff og Vigdis Fjellheim

Pdf over liste over alle maleriene: LISTE

FEMTITO

Utover rammene vi satte: 52 malerier på MDF-plater på 80×60 cm og 40×30 cm, har vi jobbet fritt på platene på hvert vårt atelier gjennom året, uten tilgang til hverandres bilder og tanker rundt arbeidet. Et eneste kriterium er at arbeidet skulle være lystdrevet. Maleriene kan være basert på ideer, innfall, rene materialutforskninger, skisser eller ferdige arbeider. De kan speile andre kunstneriske aktiviteter vi syslet med dette året, eller være en motsats til nettopp det, en avkobling fra de andre prosjektene.

Mandag 10. Februar 2020, tre dager før åpningen, ankom vi galleriet med to sett ferdige ”brikker” i form av malerier. Utstillingsrommet ble omgjort til et laboratorium der vi forsøkte å sette brikkene sammen. Jakten på interessante sammenhenger og kontraster startet. Galleriet ble nå rammen for et totalverk, en installasjon, eller en enkelthendelse. Monteringen ble i denne sammenhengen mer enn henging av bilder, – den dannet selve rammen for utstillingens innhold og visuelle helhet.

Hva skjer når vi rekontekstualiserer egne arbeider inn i et fellesarbeid? Hva skjer når vi sammenstiller bilder og hva skjer i rommet i mellom dem? Hvordan kan perspektiver og meningsinnhold forflyttes eller endres ved sammenstillingen? Hvilke malerier vil ”tilhøre” hverandre umiddelbart og hvilke vil skape en ubalanse eller en grell kontrast? Vil noen bilder grupperes etter motivkrets eller etter fargevalg og må noen bilder bli stående helt for seg selv? Vil vår lange rekke med samarbeidsprosjekter og vårt lange vennskap gjenspeiles i de individuelle maleriske og motivmessige valgene og uttrykkene? Hvilke vurderinger gjør vi, og hva er de basert på? I hvilken grad vil vi være enige med hverandre i vurderingene og i hvilke tilfeller oppstår de eventuelle uenighetene?

Utfallet var uvisst, også for oss selv, fram til åpningsdagen. Da fremstod utstillingen som en helhet ingen kunne ha forutsett bare dager tidligere.

Bakgrunn for prosjektet: Vårt kunstneriske samarbeid runder 15 år i 2020, og bak oss har vi hittil 13 gjennomførte store kunstprosjekter. Vi har jobbet prosessorientert og stuntaktig med store veggmaleri-installasjoner direkte i utstillingsrom og uterom, som eksempelvis på det 60 meters lange byggegjerdet til Nasjonalmuseet, på fasaden til barneskolen i Vevring, som stedspesifikke verk i ulike museer og gallerier, som på Haugar Kunstmuseum og Oslo kunstforening og som utsmykkinger som på Brynseng skole med veggmalerier over ni etasjer. Resultatene har vært uforutsigbare, også for oss, helt fram til åpningsdagen. Vi ser på materialet vi bruker som utgangspunkt for den maleriske utforskningen,- ideer, fotomateriale, samtaler etc., som ”brikker” som skal falle på plass gjennom en dynamisk samarbeidsprosess. Ingen av oss kunne laget disse verkene alene, de er produkter av samarbeidet vårt.

Hovedtyngden av kunstproduksjonen vår foregår likevel som enkeltstående kunstnere på hvert vårt atelier. For hvert prosjekt vi gjør sammen så ønsker vi å utforske noe nytt. I prosjektet vårt på galleri Christinegaard benyttet vi oss derfor av en annen strategi enn tidligere. Den ga oss mulighet til en større individuell fordypning i maleriet over tid og utfordret samarbeidet vårt på en ny måte.