SONEN
Oslo, 2020-2023
Alle motivene i prosjektet springer ut fra samlinger av gjenstander som jeg har funnet, klassifisert og brukt som brikker til komposisjoner for verkene. Innsamlingen av gjenstandene startet i september 2020, bare noen måneder inn i pandemien. Å plukke etterlatenskaper jeg fant på gata opplevdes som et slags stille opprør, i en tid hvor jeg kjente på fremmedgjorthet og berøringsangst for andre mennesker. Gjenstandene, formene deres og sammenstillingene av dem, er det konkrete utgangspunktet for hver måneds verk i form av kulltegninger, malerier og akvareller.
I september 2020 startet jeg å samle og dokumentere funn av gjenstander fra gata. Prosjektet SONEN er inspirert av Bruno Latours begrep om den kritiske sonen. Tanken hans er at vi bor inne i en tynn membran, der det biologiske går inn i et intrikat samspill med geofysiske og kjemiske prosesser. Vi har alltid sett oppover, opp mot himmelen, men må omdirigere vår visjon og se ned på jorden, mot jorden, mener Latour.
I denne perioden, under nedstengningen av samfunnet, hørte jeg på et program på radioen der flere lyttere hadde stilt spørsmål om hvorfor humlene var større i år enn det de pleier å være. Svaret fra biologene var at det ikke stemte, humlene var helt normale i størrelsen for årstiden, men at svaret snarere måtte ligge i at flere hadde mer tid til å sitte på trappa og se seg rundt.
I prosjektet SONEN zoomet jeg ned og inn og la merke til ting som jeg vanligvis overså. Aktiviteten minnet meg om måten jeg samlet ”skatter” på da jeg var barn. Som barn befinner man seg nærmere bakkeplan, innehar en nysgjerrighet på det meste, og er lite styrt av en hierarkisk måte å systematisere verden på. Nå gjenopplevde jeg iveren etter å gjøre funn av gjenstander som jeg tidligere ville oversett eller kategorisert som søppel. Innsamlingen ble en del av min daglige rutine på vei til atelieret. På atelieret ble gjenstandene vasket, nummeret og dokumentert. Etterpå inngikk de i en prosess hvor de ble lagt direkte på en overheadplate til ulike kombinasjoner av skyggefigurer oppstod. De nye utvalgte figurene, ble brikkene jeg brukte for å lage arbeidet/ne for den måneden.
Prosjektet består av mange ulike typer arbeider; malerier, kulltegninger, en kombinasjon av disse, i tillegg til akvareller og fotografier. Arbeidene har beveget seg mot et mer abstrahert uttrykk enn jeg har hatt tidligere. Vekselvirkningen mellom det å ha kontroll og gi avkall på kontroll og mellom det intuitive og det analytiske har vært et viktig premiss i det prosessorienterte prosjektet.
THE ZONE
Oslo, 2020-2023
All the works in this project are based on collections of objects I’ve discovered, categorized, and incorporated into my compositions over the past three years. The collection process began in September 2020, a few months into the pandemic. Picking up discarded items from the street felt like a quiet act of rebellion during a time when I experienced both isolation and fear of contact with others. The objects, their forms, and their arrangements became the foundation for each month’s work, manifesting in charcoal drawings, paintings, and watercolors.
The Zone is inspired by Bruno Latour's concept of the "critical zone"—the thin layer where biological life interacts with geophysical and chemical processes. While we often look upward toward the sky, Latour suggests that we should instead focus downward on the Earth.
During the lockdown, I listened to a radio program in which listeners asked why bumblebees seemed larger than usual that year. Biologists explained that the bees were normal for the season, but people were likely noticing them more because they had more time to sit outside and observe their surroundings.
In my project The Zone, I began to focus on details I would have typically overlooked. This reminded me of how, as a child, I collected "treasures" from the ground. Children, being closer to the earth and driven by curiosity, don't follow a rigid hierarchy when organizing the world. I rediscovered the excitement of finding objects I would have once ignored or dismissed as trash. Collecting these items became a part of my daily routine on my way to the studio. Once there, I washed, numbered, and documented the objects, placing them on an overhead projector to experiment with different combinations of shadow figures. The figures I selected then became the foundation for that month's work.
The project includes a variety of works: paintings, charcoal drawings, combinations of both, along with watercolors and photographs. The works shifted more toward abstract expressions than in the past. Maintaining a balance between control and letting go, while I am combining intuition with analysis, has been a central aspect of this process-driven project.