PROSPEKTER
Separatutstilling på -kunstplass 5, Oslo
02.03.2014- 29.03.2014
Utdrag fra pressemeldingen om utstillingen: Fjellheims kraftfulle og estetisk vakre malerier av interiør og prospekter har en tydelig satirisk undertone. Det er en atmosfære av tomhet og uhygge som preger verkene i utstillingen ”Prospekter”. På -kunstplass 5 presenterer Vigdis Fjellheim arbeider som spenner fra maleri på pleksiglass, veggmaleri og collager til kulltegninger på papir og OSB-plater. Fjellheim aktiviserer byrommet med dekonstruerte prospekter parallelt med utstillingen inne på -kunstplass 5.
I 2014 da jeg viste prosjektet PROSPEKTER, ble det pusset opp for 24 000 kr per innbygger i Norge. I Norge var det blitt en vane med boligpriser så høye at norske husholdninger i gjennomsnitt hadde dobbelt så mye gjeld som inntekt.
Easterlin-paradokset fra 1974 sier at selv om de rike menneskene i et samfunn stort sett var lykkeligere enn de fattige, ble ikke befolkningen som helhet noe lykkeligere hvis velstandsnivået økte. Selv om det strides om hvorvidt dette paradokset faktisk har rot i god forskning, så kan man enes om at lykke har med forventninger å gjøre. Om vi opplever at” alle andre” har bedre råd enn oss selv, blir vi misfornøyde. Fra en undersøkelse fra 2014 oppga 3 av 10 nordmenn at de savnet materielle goder og 1 av 10 fryktet at de ikke skulle klare seg økonomisk. Dette på tross av at gjennomsnittlig årslønn for en heltidsansatt var relativt høy.
Daniel Kahneman, psykologen som fikk nobelprisen i økonomi i 2002, hevder at de som havner i kategorien” materialistisk verdisyn” og som er opptatt av å eie og anskaffe seg ting, har mye lettere for å være misfornøyde enn folk som har et mer idealistisk verdisyn. Tendensen i Norge viste at vi realiserte oss mer gjennom fritid og forbruk enn gjennom arbeid i 2014.
Prosjektet PROSPEKTER ble laget med bakgrunn i disse innsiktene. Bildefragmenter fra dokumentasjonsfoto, filmstills og fotomateriale bestående av prospekter, boligannonser og sider fra interiørblader, dannet motivkretsen for prosjektet.
Serien tegninger fra 2012 som jeg viste på Tegnebiennalen, Tegning som ytring, bestod av kulltegninger med motiver fra ødeleggelsene av byen etter 22. Juli 2011. Under arbeidet med dette prosjektet oppdaget jeg at min interesse for eksteriøret og interiøret først vekkes når det er ødelagt, knust eller utsatt for en aggressiv handling. Jeg tok med meg erfaringer fra dette prosjektet inn i arbeidet med PROSPEKTER.
Jeg var inspirert av en spesifikk scene fra Michael Hanekes langfilmdebut Det sjuende kontinentet fra 1989. I Hanekes` trilogi, hvor denne er den første, tematiserer han kontaktløshet og meningsløshet i vår moderne verden ved å vise emosjonell kulde- og vold i hverdagen. Den hverdagslige monotonien i filmen skifter plutselig over til en lang og brutal, men også forløsende, scene der familien metodisk ødelegger alt interiør og alle sine eiendeler i leiligheten.
Utstillingen bestod av arbeider som gjenspeilet tematikken, utført som kulltegninger, malerier på pleksiglass, veggmalerier og objekter. Å arbeide med kull kan både være en ekspressiv handling som gir kraftfulle uttrykk, og samtidig ha kvaliteter som skjørhet og sårbarhet. Tegningene består i bunn og grunn av støv som lett kan fjernes med en håndvending før de er fikserte.
Maleriene på pleksiglass viser motiv av interiører og prospekter som er krøllet og revet i stykker. Maleriene er malt speilvendt og” baklengs”, etter de er malt ferdig, vendes bildene med den blankeste siden ut. Overflaten kan minne om forsidene til glansede interiørmagasin.
Galleriet Kunstplass 5 lå midt på Grünerløkka mellom eiendomsmeglere og interiørbutikker, og prospektene i vinduene til eiendomsmeglerne i nabolaget ble erstattet av mine egne varianter i løpet av nettene før utstillingsåpningen.
PROSPECTS
Solo Exhibition, -kunstplass 5, Oslo
March 2, 2014 - March 29, 2014
Excerpt from the press release about the exhibition: Fjellheim's powerful and aesthetically beautiful paintings of interiors and prospects have a distinct satirical undertone. An atmosphere of emptiness and unease pervades the works in the exhibition "PROSPECTS." At -kunstplass 5, Vigdis Fjellheim presents works ranging from paintings on plexiglass, wall murals and collages, to charcoal drawings on paper and OSB-boards.
In 2014, when I showed the project PROSPECTS, Norwegians were renovating for 24 000 NOK per person in Norway. The housing prices were so high that Norwegian households, on average, had twice as much debt as income.
The Easterlin Paradox of 1974 states that even though rich people in a society are generally happier than poor people, the overall population does not become happier if the level of prosperity increases. If we feel that "everyone else" is better off than ourselves, we become dissatisfied. In a 2014 survey, 3 out of 10 Norwegians reported missing material goods, and 1 in 10 feared they wouldn't manage financially.
Daniel Kahneman argues that those in the category of "materialistic values", who are focused on owning and acquiring things, are much more likely to be dissatisfied than people with a more idealistic value system.
The project PROSPECTS was created based on these insights. Image fragments from documentation photos, film stills, and photo materials consisting of prospects, housing ads, and pages from interior magazines formed the motifs in the project.
The series of drawings from 2012, showed at the Drawing Biennale, "Drawing as Expression", consisted of charcoal drawings with motifs from the destruction of the city after the terror act, July 22, 2011. During this work, I discovered that my interest in both exteriors and interiors, awakens when they are destroyed, smashed, or subjected to an aggressive action. I carried these experiences into the work on PROSPECTS.
I was inspired by a specific scene from Michael Haneke's feature film debut The Seventh Continent from 1989. In Haneke’s trilogy, which this film is the first part of, he addresses the lack of contact and meaning in our modern world by showing emotional coldness and violence in everyday life. The everyday monotony of the film suddenly shifts to a long and brutal, but also liberating, scene where the family methodically destroys all the interior and belongings in their apartment.
The exhibition consisted of works reflecting the theme, executed as charcoal drawings, paintings on plexiglass, wall murals, and objects. Working with charcoal can be both an expressive act giving powerful results but also possessing qualities of fragility and vulnerability. The drawings are essentially dust that can be easily removed with a flick of the hand before they are fixated.
The paintings on plexiglass depict interiors and prospects that are crumpled and torn apart. The paintings are created in reverse, and after being completed, the images are turned with the shiniest side out. The surface can resemble the covers of glossy interior magazines.
The gallery -kunstplass 5 was located in the middle of Grünerløkka, between real estate agents and interior shops, and the prospects in the windows of the local real estate agents were replaced by my own variations during the nights before the exhibition opening.