FUGLEFJELLET på HELIUM AIR
Prosjektrom Helium, Fredrikstad, 2024
I august 2024 ble jeg invitert som gjestekunstner til Helium Air i Fredrikstad. Her arbeidet jeg videre med prosjektet FUGLEFJELLET i det 100 kvm prosjektrommet med romlige eksperimenter med lys -og skyggespill og med en ti meter lang kulltegning. Arbeidet var en videreutvikling av prosjektet som tar utgangspunkt i habitatdioramaet Fuglefjellet på Naturhistorisk museum på Tøyen med søkelys på tapet av fugler i norske fuglefjell.
Mitt konkrete utgangspunkt for prosjektet er det store habitatdioramaet Fuglefjellet ved zoologisk museum på Tøyen, og er knyttet opp mot den erkjennelsen at norske fuglefjell har mistet 8 av 10 fugler de siste 50 årene. Arbeidet mitt har bestått av romlige utforskninger med objekter og lys samt en ti meter lang kulltegning. Utskårne silhuetter av de ni artene fra Fuglefjellet (alke, lunde, lomvi, teist, havhest, toppskarv, havsule, krykkje og gråmåke) er plassert inn i ni spesiallagde stativer (laget i samarbeid med arkitekt Kristine Langfeldt Wessel.) Når disse konstruksjonene lyssettes, oppstår skygge- og fargespill i rommet. Overlappinger, dobbelteksponeringer, skyggevirkninger og illusjoner maler immaterielle og bevegelige bilder som endres etter lysforhold og bevegelser. Den 10 meter lange kulltegningen tar sitt utgangspunkt i skyggespillene som avtegnes på papiret.
Bakgrunn for prosjektet:
I vår innledet jeg et samarbeid med Naturhistorisk museum på Tøyen i Oslo der Jan T. Lifjeld, førsteamanuensis i ornitologi og vitenskapelig konservator, og Lars Erik Johannesen, Dr. Scient og samlingsforvalter av den omfattende Fuglesamlingen ved museet, har bidratt med informasjon og tilgang til samlingen.
Det store habitatdioramaet Fuglefjellet med norske sjøfugl som finnes i museets zoologiske utstilling, er mitt konkrete utgangspunkt for studiene jeg gjør på museet og i arkivene dette året. Noen av de representerte artene er nære slektninger av den utdødde geirfuglen (utdødd 1844) som museet på Tøyen har Norges eneste eksemplar av. Den er et ikonisk eksempel på fortellingen om menneskenes brutale utrydding av arter og kan fungere som utgangspunkt for en samtale om det vi er i ferd med å miste i dag.
De norske fuglefjellene har mistet 8 av 10 fugler de siste 50 åra. Jeg knytter arbeidet mitt opp mot prosjektet Tause fuglefjell, som består av fotografiske undersøkelser av fuglefjellene før og nå i lys av det stadig synkende antall sjøfugl i Norge. Det ledes av forsker Signe Christensen-Dalsgaard ved NINA (Norsk institutt for naturforskning) som jeg også har opprettet kontakt med.
Basert på dette materialet har jeg arbeidet med serier av kullarbeider, malerier, silhuettutklipp og romlige lyssatte modeller. Min interesse for begrepspar som positiv negativ og nærvær/fravær, speiles i tematikken om de truede fugleartene.
Oppholdet på prosjektrom Helium utviklet prosjektet videre.
THE BIRD CLIFF at HELIUM AIR
Project Room Helium, Fredrikstad, 2024
In August 2024, I was invited as a guest artist to Helium Air in Fredrikstad. Here, I continued working on the project The Bird Cliff in the 100 sqm project room, experimenting with spatial lighting and shadow effects and creating a ten-meter-long charcoal drawing. The work was a further development of the project based on the habitat diorama The Bird Cliff at the Natural History Museum in Tøyen, focusing on the decline of bird populations in Norwegian seabird cliffs.
The concrete starting point for the project is the large habitat diorama The Bird Cliff at the zoological museum in Tøyen, connected to the realization that Norwegian seabird cliffs have lost 8 out of 10 bird species in the last 50 years. My work has involved spatial explorations with objects and light, as well as a ten-meter-long charcoal drawing. Cut-out silhouettes of the nine species from The Bird Cliff (razorbill, puffin, guillemot, kittiwake, fulmar, cormorant, gannet, Arctic tern, and black-headed gull) are placed in nine custom-made stands (created in collaboration with architect Kristine Langfeldt Wessel). When these constructions are lit, shadow and color effects appear in the room. Overlaps, double exposures, shadow effects, and illusions paint immaterial and shifting images that change with light conditions and movement. The ten-meter-long charcoal drawing is based on the shadow effects projected onto the paper.
In the spring, I began a collaboration with the Natural History Museum in Tøyen, Oslo, where Jan T. Lifjeld, associate professor in ornithology and scientific curator, and Lars Erik Johannesen, Dr. Scient and curator of the extensive Bird Collection at the museum, have provided information and access to the collection.
The large habitat diorama The Bird Cliff with Norwegian seabirds, found in the museum's zoological exhibition, is the concrete basis for the studies I am conducting at the museum and in the archives this year. Some of the represented species are close relatives of the extinct great auk (extinct 1844), of which the museum at Tøyen has Norway's only specimen. It is an iconic example of the story of human-induced species extinction and can serve as a starting point for a discussion about what we are on the verge of losing today.
Norwegian seabird cliffs have lost 8 out of 10 bird species in the last 50 years. I connect my work to the project Silent Bird Cliffs, which consists of photographic investigations of seabird cliffs before and now, considering the continually declining number of seabirds in Norway. It is led by researcher Signe Christensen-Dalsgaard at NINA (Norwegian Institute for Nature Research), with whom I have also established contact.
Based on this material, I have worked on series of charcoal pieces, paintings, silhouette cutouts, and spatially lit models. My interest in conceptual pairs such as presence/absence and positive/negative is reflected in the theme of endangered bird species. As a guest artist at project room Helium, I was given the opportunity to develop the project further.