Kunstprosjektet Veksthus på Ila fengsel og forvaringsanstalt, ble oppført sommeren 2016. Jeg ble tildelt direkteoppdraget fra KORO i 2015 og det befinner seg i det nye Portbygget til Ila fengsel. Verket består av veggmalerier i de to kulvertene på henholdsvis 23,5 meter og 14,7 meter som leder inn til fengselet, samt fondveggen i ventesonen i sikkerhets/skanner-rommet. Både innsatte, ansatte og besøkende vil benytte seg av disse arealene ved transitt fra portbygget til hovedbygget. Maleriene på fondveggen og i kulvertene henger sammen både tematisk og formalt.

Et veksthus er et sted der planter, ved tilsyn, omsorg og tilføring av næring, blir gitt mulighet til vekst og forandring. I overført betydning og i beste fall, kan et fengsel/ en forvaringsanstalt som Ila fengsel være et slags veksthus for de innsatte. Blir man dømt til forvaring er man dømt til å endre seg. Gjennom diverse programmer; utdanning, arbeid ved verksteder, i gartneriet og i uteområdene rundt fengselet, får de innsatte mulighet til aktivt å ta del i sin egen utvikling og vekst. Det er dette konstruktive aspektet jeg ønsker å belyse i kunstprosjektet, vel vitende om at oppholdet i fengselet har mørke årsaker og forhistorier og byr på store utfordringer for de involverte.

Kulvertene er smale, lange areal uten dagslys og med en lite gjestmild karakter. Jeg ønsker å bringe inn elementer av noe som, både ved fargebruk og motivkrets, kan oppleves som positivt. En lek med perspektiver, figurer, størrelsesforhold og repetisjoner bygger opp veggmaleriene. Ved motiver i forskjellige varianter med ulik grad av figurasjon og abstraksjon, vil man stadig kunne oppdage nye ting ved å bevege seg i rommene gjentatte ganger. Forhåpentligvis vil de kunne skape en helhetlig god visuell opplevelse i soner man ellers ønsker å komme seg raskest mulig gjennom.

Ila kalles et eget miniatyrsamfunn i skogen og de naturnære omgivelsene gir grobunn for å ta inn organiske elementer i motivkretsen. Jeg har valgt å bruke avbildninger av planter som kan assosieres spesifikt til konteksten og som har et litt humoristisk tilsnitt. Bruk av klematis eller klatre/slyngplanter oppleves relevant i tilknytning til bygg med høye murvegger. Bønnestengelen henspiller på historien om Jack og bønnestengelen som vokste seg til himmels, og er innlemmet som silhuett i veggmaleriet. Man kan også gjenkjenne planten Rapunsel som har gitt navnet til brødrene Grimms eventyr om prinsessen som kastet sin lange flette ut av et tårnvindu som klatrehjelpemiddel.

I tråd med ønsket om å belyse det konstruktive, å bli gitt muligheten til å bygge opp livet sitt igjen, er nettopp denne aktiviteten: det å bygge noe, konstruere noe og samhandle med andre om å bygge noe, et gjentagende motiv. Samarbeidende figurer på stiger og stillaser pleier overdimensjonerte planter. I motivkretsen finner man også bildeeksempler på den enkle manuelle konstruksjonen av flygende objekter som drager og papirfly. Objekter som kan gi assossiasjoner til noe lett, fritt og barnlig, men som også fordrer en viss form for kontroll, styring og retning for å fungere optimalt. Ryker snøret går dragen i bakken.

Fuglemotivet som er gjennomgående i veggmaleriene har en åpenbar link til de naturnære omgivelsene og til symbolet på det frie(”fri som fuglen”.)Men det kan også assosieres til det forutsigbare og stabile, det som gjentas, til det sykliske, til faser og til årstider. Både trekkfuglene som drar og returnerer og standfuglene som overvintrer, kan observeres rett utenfor fengselsveggene eller gjennom vinduene, og vitner om tiden som er den samme utenfor og innenfor murene.

Begrepspar som utenfor og innenfor, negativ og positiv, fravær og nærvær er tematikk som opptar meg. I et fengsel er utenfor/innenfor-problematikken vanskelig å unngå. I verket er den tosidigheten enkelt visualisert ved en utstrakt bruk av positiv/negativ figur. Silhuettene kan både oppleves som noe som skygger for og hindrer innsyn eller utsyn eller som portaler som fører inn til noe annet. De to motstående veggene i kulvertene har henholdsvis bemalte lyseblå og hvite flater og motivene forholder seg aktivt til disse grunnfargene.

Trehytter og stiger er også gjennomgangsmotiver i kunst-prosjektet. Et minne fra barndommen om byggingen av sitt eget lille fristed oppe i et tre eller bare en påminnelsen om tilfredstillelsen ved å bygge noe eget fra grunnen av. Stiger kan klatres i, bestiges steg for steg for å komme opp på et høyere nivå for å endre utsikten. Jeg ønsker også å ivareta minnet om det gamle porthuset, den lille røde hytta bygget av innsatte, som her er løftet opp i en tretopp og malt på veggen i det nye betraktelig større portbygget.

KORO, ved kunstkonsulent Harald Fenn. Les om prosjektet på KOROs nettside: her