Tiden som ungdomsskoleelev kan oppleves både spennende og turbulent. Den stadige vekselvirkningen mellom forsøk på å finne sin egen identitet, samtidig som man forsøker å tilpasse seg det sosiale felleskapet, kan virke motsetningsfull. Det skal prøves og feiles og tas gode og dårlige valg. I veggmaleriet på Bryne ungdomsskole ønsker jeg å speile den positive energien som ligger i både det å følge strømmen, med vindretning, men også det å stå oppreist i motvind.

Det er to hovedmotiver i veggmaleriet. Det ene er ungdom i aktivitet. Ungdom som surfer, breaker, turner, spiller, klatrer eller lener seg frydefullt mot vinden. De følger hverandre og spiller sammen samtidig som de kjører sitt eget løp. Å kjenne tilhørighet er viktig, enten det er til en skoleklasse, et samfunn eller et landskap. Vi farges av omgivelsene våre. I veggmaleriet inneholder figurene landskapet og landskapet blir dannet av figurene.

Landskapet er det andre hovedmotivet. De horisontale feltene av farger er bærende gjennom komposisjonen og speiler det særegne Jærlandskapet,- flatt, vindfullt og med vid utsikt. Det spiller også på Beauforts vindskala som brukes for å gjengi vindstyrke, og det symboliseres i et system av horisontale felt i ulike farger. Andre vindsymboler er også bærende elementer i verket. Piler som symboliserer vindretning og styrke angir flau eller frisk bris, liten storm eller orkan, havblikk eller kald og varm front. Figurene forholder seg aktivt til værsymbolene der de enten drives med eller trosser retningene, er plassert på overdimensjonerte vindsokker eller overlapper trær som er blitt formet av vinden over tid.

For innbyggerne i Bryne, kommunens eneste sted med bystatus, er det urbane like viktig for identiteten som det rurale landskapet. I veggmaleriet er stedspesifikke markører for Bryne, som ungdomsskolen og Høghuset der vandrefalken holder til, også innlemmet.

Maleriet er malt direkte på betongveggen i tunnelen mellom skolens eksisterende og nye bygningsmasse. Veggen er 15 meter lang og 5,36 meter høy. Veggen er godt synlig fra begge sider av det nye bygget og ved ferdsel gjennom tunellen mellom de to skolegårdene. Verket vil dessuten kunne betraktes fra motstående side gjennom den øvre vindusrekka i det nye lærerværelset.

Horisontale fargesjikt brytes opp av vertikale figurer og elementer. Utstrakt bruk av negativ/positiv figur, speilinger, fargeeksperimenter, veksling mellom malt og umalt betong, silhuetter, skyggespill og absurde sammenstillinger samles til en dynamisk og visuell helhet. Ønsket er at verket skal bli et positivt ladet, energisk og fargerikt bidrag til skolens utemiljø. Et verk med god synlighet som gir betrakterne mulighet til å assosiere fritt og oppdage nye ting over tid.