Tidligere prosjekter jeg har utført har tatt utgangspunkt i min omfattende samling av mennesker over flere år. Hovedideen er å samle mennesker i bevegelse på ulike steder og tidspunkt, kutte dem ut, klassifisere dem og plassere dem inn i nye kontekster. Disse eksemplarene er mennesker som beveger seg i det offentlige rom, og ikke vet at de blir fotografert. Kuratoren for min utstilling på Henie Onstad kunstsenter sommeren 2004, Benedicte Sunde, skrev blant annet i katalogteksten:” Fjellheim spør ikke personene om hun kan få fotografere dem. Da ville mystikken rundt den funnede og den konseptuelle vinklingen miste sin motivasjon. Det er nettopp dette fraværet av bevissthet som fascinerer i motsetning til individets selviscenesettelse når vedkommende vet at han/hun blir fotografert. Fjellheim foretrekker at de” utvalgte” ikke registrerer hennes snikfotografering og nedtegner umiddelbart i sin registrering at hun er tatt på fersken i gjerningsøyeblikket.”

Gjennom årenes løp har det altså dukket opp et og annet eksemplar som har oppdaget meg under fotograferingen. Dette har vært ubehagelig. I 271 Blikk går jeg et skritt videre gjennom å dyrke dette” ekstremsport-aspektet” av fotograferingen. Min selektive, men etter hvert ganske omfattende samling av blikk startet i februar 2005. I stedet for å unngå å bli sett, gjør jeg nå det motsatte. Jeg venter med å ta bilde til det øyeblikket jeg oppdages. De bildene der dette ikke skjer, blir umiddelbart ekskludert fra samlingen.

Jeg forandrer ståsted fra den distanserte betrakteren som innehar kontrollen, til den som også blir betraktet tilbake og setter meg dermed i en langt mer sårbar situasjon. Fordi jeg i neste instans bruker deres blikk på meg i presentasjonen av dem, overtar jeg kontrollen igjen til syvende og sist.

Ved disse tilfellene er det verken registreringen av mennesker som ikke er bevisst kameraet eller registreringen av den selviscenesettelse man nesten umiddelbart lar tre i kraft når man vet et kamera er rettet mot seg, som vises. Det er derimot en registrering av det lille tiendedelssekundet der man oppdager at man blir fotografert, men ikke har fått tid til å reagere og tilpasse seg situasjonen. Det er et sårbart og nakent øyeblikk. Ansiktsuttrykkene spenner fra overraskelse til irritasjon, vantro, likegyldighet, munterhet og sinne. Blikkene er kategorisert i ulike grupper av slike tilstander. Det ligger en spenning i det at det finnes en forandring i forhold til før og etter fotograferingen i motivets bevissthet.

Les om utstillingen på No. 5 på Bergen kunsthall: her.